| 1 |
|
| Ja, vi elsker dette landet, | Oui, nous aimons ce pays |
| som det stiger frem, | comme il émerge, |
| furet, værbitt over vannet, | érodé par les éléments surgissant de la mer, |
| med de tusen hjem. | avec ses mille foyers. |
| Elsker, elsker det og tenker | Aime, aime-le et pense |
| på vår far og mor | à nos pères et mères |
| og den saganatt som senker | et cette nuit fantastique qui tombe |
| drømmer på vår jord. | qui tombe sur nos terres |
|
|
|
|
|
|
| 2 |
|
| Dette landet Harald berget | Cette terre fut sauvée par Harald |
| med sin kjemperad, | avec sa troupe de guerrier, |
| dette landet Håkon verget | ce pays que Håkon a défendu |
| medens Øyvind kvad | tandis que Øyvind le troubadour composait; |
| Olav på det landet malte | Olav peignait des croix |
| korset med sitt blod, | sur cette terre avec son sang, |
| fra dets høye Sverre talte | ici, au Nord Sverre |
| Roma midt imot. | contestait Rome. |
|
|
|
|
| 3 |
|
| Bønder sine økser brynte | Les paysans aiguisaient leur hache |
| hvor en hær dro frem, | puis entraient dans l'armée, |
| Tordenskiold langs kysten lynte, | Tordenskiold se battait sur toute la côte, |
| så det lystes hjem. | et on voyait ses éclairs. |
| Kvinner selv stod opp og strede | Les femmes se levèrent aussi pour se battre |
| som de vare menn; | comme les hommes; |
| andre kunne bare grede, | d'autres ne pouvaient que pleurer |
| men det kom igjen! | car les soldats revenaient! |
|
|
|
|
| 4 |
|
| Visstnok var vi ikke mange, | En effet, nous n'étions pas nombreux, |
| men vi strakk dog til, | mais cela suffisait, |
| da vi prøvdes noen gange, | ces peu de fois où nous avons essayé, |
| og det stod på spill; | et quand il fallait mettre le pays en jeu; |
| ti vi heller landet brente | nous préférions bruler le pays |
| enn det kom til fall; | que de le voir tomber; |
| husker bare hva som hendte | rappelle-toi seulement ce qu'il s'est passé |
| ned på Fredrikshald! | à Fredrikshald! |
|
|
|
|
| 5 |
|
| Hårde tider har vi døyet, | Nous avons subi des temps difficiles, |
| ble til sist forstøtt; | nous avons même été envahis; |
| men i verste nød blåøyet | mais c'est dans la pire misère, |
| frihet ble oss født. | que la liberté est née dans nos yeux bleus. |
| Det gav faderkraft å bære | La famine et la guerre |
| hungersnød og krig, | nous ont donné la force du père, |
| det gav døden selv sin ære - | la mort était un honneur - |
| og det gav forlik. | et nous a donné la paix. |
|
|
|
|
| 6 |
|
| Fienden sitt våpen kastet, | L'ennemi levait ses armes, |
| opp visiret for, | et levait ses visières, |
| vi med undren mot ham hastet, | nous nous précipitâmes vers lui avec étonnement, |
| ti han var vår bror. | parce qu'il était notre frère. |
| Drevne frem på stand av skammen | poussés par la honte |
| gikk vi søderpå; | nous retournâmes vers le sud; |
| nu vi står tre brødre sammen, | maintenant nous nous tenons comme trois frères ensemble, |
| og skal sådan stå! | et il en sera ainsi dorénavant! |
|
|
|
|
| 7 |
|
| Norske mann i hus og hytte, | Norvégien, dans ta maison et ta cabane, |
| takk din store Gud! | remercie ton grand Dieu! |
| Landet ville han beskytte, | Il voulait défendre le pays, |
| skjønt det mørkt så ut. | même si son avenir semblait sombre. |
| Alt hva fedrene har kjempet, | Parce qu'Il a vu toutes les batailles des anciens, |
| mødrene har grett, | et tous les pleurs des mères, |
| har den Herre stille lempet | Dieu nous a aidé |
| så vi vant vår rett. | à gagner notre liberté. |
|
|
|
|
| 8 |
|
| Ja, vi elsker dette landet, | Oui, nous aimons ce pays |
| som det stiger frem, | comme il émerge, |
| furet, værbitt over vannet, | érodé par les éléments surgissant de la mer, |
| med de tusen hjem. | avec ses mille foyers. |
| Og som fedres kamp har hevet | et de même que les batailles de nos pères qui tirèrent, |
| det av nød til seir, | dont les victoires sortirent le pays de la misère, |
| også vi, når det blir krevet, | nous aussi, si c'est nécessaire |
| for dets fred slår leir. | nous rejoignons nos bataillons pour le bien du pays. |