1 |
|
Ja, vi elsker dette landet, | Oui, nous aimons ce pays |
som det stiger frem, | comme il émerge, |
furet, værbitt over vannet, | érodé par les éléments surgissant de la mer, |
med de tusen hjem. | avec ses mille foyers. |
Elsker, elsker det og tenker | Aime, aime-le et pense |
på vår far og mor | à nos pères et mères |
og den saganatt som senker | et cette nuit fantastique qui tombe |
drømmer på vår jord. | qui tombe sur nos terres |
|
|
|
|
|
|
2 |
|
Dette landet Harald berget | Cette terre fut sauvée par Harald |
med sin kjemperad, | avec sa troupe de guerrier, |
dette landet Håkon verget | ce pays que Håkon a défendu |
medens Øyvind kvad | tandis que Øyvind le troubadour composait; |
Olav på det landet malte | Olav peignait des croix |
korset med sitt blod, | sur cette terre avec son sang, |
fra dets høye Sverre talte | ici, au Nord Sverre |
Roma midt imot. | contestait Rome. |
|
|
|
|
3 |
|
Bønder sine økser brynte | Les paysans aiguisaient leur hache |
hvor en hær dro frem, | puis entraient dans l'armée, |
Tordenskiold langs kysten lynte, | Tordenskiold se battait sur toute la côte, |
så det lystes hjem. | et on voyait ses éclairs. |
Kvinner selv stod opp og strede | Les femmes se levèrent aussi pour se battre |
som de vare menn; | comme les hommes; |
andre kunne bare grede, | d'autres ne pouvaient que pleurer |
men det kom igjen! | car les soldats revenaient! |
|
|
|
|
4 |
|
Visstnok var vi ikke mange, | En effet, nous n'étions pas nombreux, |
men vi strakk dog til, | mais cela suffisait, |
da vi prøvdes noen gange, | ces peu de fois où nous avons essayé, |
og det stod på spill; | et quand il fallait mettre le pays en jeu; |
ti vi heller landet brente | nous préférions bruler le pays |
enn det kom til fall; | que de le voir tomber; |
husker bare hva som hendte | rappelle-toi seulement ce qu'il s'est passé |
ned på Fredrikshald! | à Fredrikshald! |
|
|
|
|
5 |
|
Hårde tider har vi døyet, | Nous avons subi des temps difficiles, |
ble til sist forstøtt; | nous avons même été envahis; |
men i verste nød blåøyet | mais c'est dans la pire misère, |
frihet ble oss født. | que la liberté est née dans nos yeux bleus. |
Det gav faderkraft å bære | La famine et la guerre |
hungersnød og krig, | nous ont donné la force du père, |
det gav døden selv sin ære - | la mort était un honneur - |
og det gav forlik. | et nous a donné la paix. |
|
|
|
|
6 |
|
Fienden sitt våpen kastet, | L'ennemi levait ses armes, |
opp visiret for, | et levait ses visières, |
vi med undren mot ham hastet, | nous nous précipitâmes vers lui avec étonnement, |
ti han var vår bror. | parce qu'il était notre frère. |
Drevne frem på stand av skammen | poussés par la honte |
gikk vi søderpå; | nous retournâmes vers le sud; |
nu vi står tre brødre sammen, | maintenant nous nous tenons comme trois frères ensemble, |
og skal sådan stå! | et il en sera ainsi dorénavant! |
|
|
|
|
7 |
|
Norske mann i hus og hytte, | Norvégien, dans ta maison et ta cabane, |
takk din store Gud! | remercie ton grand Dieu! |
Landet ville han beskytte, | Il voulait défendre le pays, |
skjønt det mørkt så ut. | même si son avenir semblait sombre. |
Alt hva fedrene har kjempet, | Parce qu'Il a vu toutes les batailles des anciens, |
mødrene har grett, | et tous les pleurs des mères, |
har den Herre stille lempet | Dieu nous a aidé |
så vi vant vår rett. | à gagner notre liberté. |
|
|
|
|
8 |
|
Ja, vi elsker dette landet, | Oui, nous aimons ce pays |
som det stiger frem, | comme il émerge, |
furet, værbitt over vannet, | érodé par les éléments surgissant de la mer, |
med de tusen hjem. | avec ses mille foyers. |
Og som fedres kamp har hevet | et de même que les batailles de nos pères qui tirèrent, |
det av nød til seir, | dont les victoires sortirent le pays de la misère, |
også vi, når det blir krevet, | nous aussi, si c'est nécessaire |
for dets fred slår leir. | nous rejoignons nos bataillons pour le bien du pays. |